På vår jord skapte Gud majestetiske fjell og grønne daler i begynnelsen; i fjellene fikk HAN sølvskimrende bekker til å fosse; Han prydet lavlandet med bekker av mektige elver. Skapte små lerker hvis triller runger fra store høyder over det vide landet - også en ørn som svever majestetisk på himmelen, hvis skygge av sine store vinger faller på den blomstrende åkeren - skapte også en andunge, som med nebbet på en kort hals under vann maten leter etter - men også en sjiraff som takket være sin lange hals nyter bladene til de høye trærne. Hvor enn øyet ser, er det naturens underverker som Gud skapte til glede for mennesker og dyr.
Helt fra starten kunne Gud ha fylt verden med blomster, trær, mennesker og dyr med riktig mengde. Men da hadde det ikke vært noen fremvekst, ingen utfoldelse fra små frø gjennom alle utviklingsfaser frem til hele floraen, faunaen og også menneskets modenhet. Gud ordnet alt ved å dele verden i to grunnleggende grupper: «mann og kvinne». Disse to gruppene finnes i flora, fauna og mennesker. Gjennom en forening av disse to gruppene skjer det spredning og en sosial form for eksistens.
Gjennom denne ordningen ga Gud også et grunnlag for dannelsen av menneskefamilien. Dette avslutter Guds vakre skaperverk. Menneskefamilien har blitt skaperverkets krone – den vakreste av alt Gud skapte.
Hva er det spesielle med en familie? Det begynner med en bryllupsfest, hvor brudgommen og bruden er overlykkelige. Spesielt bruden skinner i sine omgivelser med sin vakre, blendende hvite kjole. Så kommer de små barna, som stadig gleder foreldrene med hopping, kvitring, latter, kosing, nysgjerrighet og utvikling.
Mang en ung kvinne ville også gjerne oppleve alt dette, men hun fikk ikke det fordi ingen brudgom ba henne om hennes hånd. En slik kvinne ser desto mer frem til den nye jorden, hvor skjønnheten og sjarmen til en egen familie venter på henne. Mang en person som har mistet en kjærlig ektefelle lever med samme lengsel.
Bibelen snakker flere steder om skjønnheten i et bryllup, spesielt om bruden med sine hvite klær. Herren Jesus støttet til og med med et mirakel det vellykkede løpet av et bryllup der han ble invitert.
Satan, som ønsker å ødelegge alt som Gud skapte, hadde spesifikt som mål å ødelegge det som er vakrest – menneskefamilien. Det ser ut til at mennesker fra ødelagte, ulykkelige og ødelagte familier ikke ønsker å ha ekteskap og familier på den nye jorden. De støtter sin motvilje mot ekteskap på den nye jorden med et bibelvers:
«Og Jesus sa til dem: Denne verdens sønner gifter seg og blir gitt til ekte. men de som regnes verdige til å ta del i den verden og oppstandelsen fra de døde verken gifter seg eller gis til ekte; for de kan ikke dø mer, for de er like med engler og er Guds sønner, som er oppstandelsens barn.» (Luk 20,34:36-XNUMX)
Konteksten til disse tekstene handler ikke om ekteskap, men om problemet med å dø. Hvis det ikke var for døden, ville kvinnen i denne historien bare giftet seg én gang. Vers 36 snakker ikke om englers likhet med menn i ekteskap, men i ikke-død.
Av seks tyske oversettelser av det gitte verset er det bare to som snakker om ekteskap; fire av dem, samt den grunnleggende greske teksten, snakker om "frihet og å la seg fri". "Gifte" og "fri" er forskjellige ord. I ordbøkene finner vi følgende ord under stikkordet «kvinner»: beile, jage etter, gå på banen, beile, frie, rett, osv.
I en bredere betydning av ordet vil det bety å forlove seg og deretter forlate en mann eller kvinne kald, gjøre dem ulykkelige, flørte, inngå et prøveekteskap, bytte partner osv. Denne typen frieri vil selvfølgelig ikke skje på den nye jorden. I stedet vil det som Gud har ment for mennesker fra begynnelsen, gjelde.
"Men han svarte og sa: Har du ikke lest at Skaperen skapte dem i begynnelsen til mann og kvinne og sa: 'Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød'? ... Det Gud har føyd sammen, skal ikke mennesket skille! (Matteus 19,4:6-XNUMX)
Selv her på jorden ser ekteskapet på seg selv som en livslang allianse; på den nye jorden er den gyldig i all evighet. Da er mennesker virkelig perfekte og likevel forskjellige i utseende og karakter, fordi Gud skapte ikke alle mennesker like. Det er bra, for ellers ville livet vært veldig tørt, kjedelig og monotont – selv på den nye jorden.
Men hvordan skal en person kjenne igjen hvilken livspartner som passer ham, hvordan skal han lete etter ham og til slutt finne ham? Gud er den eneste som ser inn i dypet av sjelen, og som skaperen vet han best hvilke to karakterer som passer godt sammen og hvor han finner dem. I sin store barmhjertighet ønsker Gud – vår kjærlige Far – å ta ansvar for dette vanskelige valget av partner.
Hvis du ønsker å være lykkelig gift, ber du i dette livet om det riktige valget av din fremtidige partner. Det er derfor han ikke trenger å følge eller la seg følge, men kan overlate denne viktige avgjørelsen til Gud. Det vil være det samme på den nye jorden. Flere detaljer om den nye jorden finnes i Jesajas bok 11,6:9-65,17; 25:XNUMX-XNUMX og andre steder i Guds Ord.
Det er også snakk om spedbarn, smågutter, til og med unge dyr på den nye jorden. En av disse tekstene er litt vanskeligere å forstå. Det må her understrekes at Jesajas bok delvis er skrevet i poetisk form. I vers 20 står det: «Om hundre år dør et barn.» Denne diktningen er ment å uttrykke følgende: «Spedbarnsalderen dør om hundre år» eller tydeligere: «Om hundre år vil et barn bli myndig. Barndommen hans er borte for alltid som om den døde." Dette står også der: "og ikke en gammel mann som ikke har fullført sine dager". Også her sier poesien: «På den nye jord skal ingen gammel mann være så svak at han ikke kan gjøre sitt arbeid. – Han vil ikke være så åndssvak at han ikke kan fylle dagene med vittige ting.»
For de som siterer et sitat fra EG White, (Written for the Church / Vol. 1 /182 - antagelser om livet på den nye jorden) hvor et utsagn står i mot familielivet på den nye jorden, gjelder det hun selv sier: «Kjære leser, jeg anbefaler Guds ord til deg som rettesnor for din tro og handlinger.» (EG s. 69) «Enig vitnesbyrd som ikke er enig med Guds Ord, forkast dem så (Test 5, s. 722)
«Og Gud så alt som han hadde laget, og se, det var meget godt.» (1. Mosebok 1,31:XNUMX) Hvis familien på den nye jorden ikke hadde sin rettmessige plass, ville det bety at den opprinnelige Guds skapelse, som Gud vurderte som "veldig bra", var til slutt ikke veldig bra. Det er også viktig å understreke at Gud fra begynnelsen skapte alt for evig liv – også den vakre og kjærlige familien.